Hva er attraktive steder, og hvordan samarbeide i praksis
5.mars samlet Rekreasjonsklynga medlemmer, kommuner og samarbeidspartnere til en fagsamling om stedsutvikling i kommunestyresalen på Vinstra. Temaet for dagen var hvordan attraktive steder utvikles – og hvordan samarbeid mellom næringsliv, kommuner og fagmiljøer kan bidra til å styrke både bosetting, besøksattraktivitet og lokal verdiskaping.
Gjennom faglige innlegg og en avsluttende panelsamtale fikk deltakerne innsikt i hvordan steder kan utvikles med utgangspunkt i lokale fortrinn, identitet og langsiktige strategier.
Spennende innlegg fra Oppdal.
Foto: Monomedia
Oppdal sentrum - fra stoppested langs E6, til kompakt fjellby
Fra Oppdal fikk vi høre hvordan de har jobbet for å utvikle sentrum som en kompakt fjellandsby med urbane kvaliteter. Margrete V. Blokhus fra Nasjonalparkhagen påpekte at et viktig grep har vært å holde sentrale funksjoner samlet i ett sentrum, og dra nytte av den etablerte strukturen rundt toglinjen. Nærheten til fjellet og skiheisene er en tydelig suksessfaktor for Oppdal som sted. Både i øynene til lokalbefolkning, deltidsinnbyggeren og tilreisende. Destinasjonsleder, Knut Sneve fra Alpinco fortalte om deres nye rolle, og hvordan Alpinco bidrar for å styrke laget, og de mulighetene det gir å jobbe mer målrettet for aktivitet gjennom hele året. Samarbeidet mellom kommune, næringsliv og destinasjonsaktører har vært en viktig del av dette arbeidet.
Tenk vinter – og bruk klimaet som en ressurs
Arkitekt og forsker Åste Kristine Ullring Holtan fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo viste hvordan lokalklima, sesonger og stedegne kvaliteter kan brukes som utgangspunkt i utviklingen av attraktive steder.
Åste Kristine Ullring Holtan snakket hvordan vi kan bruke klima som en ressurs i stedsutviklingen.
Foto: Monomedia
Hun pekte på at mange steder i dag preges av standardiserte løsninger, hvor lokale forhold i liten grad tas hensyn til. For steder i Gudbrandsdalen handler det derfor om å ta utgangspunkt i det som gjør stedet unikt – landskap, klima, kultur og identitet.
Gjennom eksempler fra blant annet Whistler i Canada viste hun hvordan små grep i utformingen av gater og byrom – som solforhold, vind, utsikt og gode møteplasser – kan gjøre steder mer komfortable og attraktive å oppholde seg i. Attraktive sentrumsmiljøer oppstår ikke av seg selv, men må planlegges helhetlig – også i rommene mellom bygningene.
Sentrumsutvikling på fjellet
Ordfører i Gausdal kommune, Anette Musdalslien, ga et innblikk i arbeidet med kommunedelplanen og utviklingen av Skeikampen som helårsdestinasjon.
Fremtidens Skeikampen
Foto: Monomedia
Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å legge til rette for et tydeligere sentrum med mer konsentrert utbygging, bedre forbindelser for gående og skiløpere, og økt kapasitet for kommersiell overnatting. Samtidig er det lagt politiske føringer for å ta vare på kulturlandskap, grønne korridorer og skiløyper i området.
Musdalslien understreket at godt samarbeid mellom kommune, utbyggere og næringsliv vil være avgjørende for å lykkes med utviklingen av et mer attraktivt sentrum på Skeikampen.
Attraktivitet skaper vekst
Næringssjef i Ringsaker kommune, Ove Gjesdal, fortalte historien om hvordan Brumunddal har gått fra stagnasjon og omdømmeutfordringer på 1990-tallet til en by i vekst.
Gjennom flere tiår har kommunen jobbet strategisk med attraktivitet – både som bosted, arbeidssted og reisemål. Byutvikling, næringsutvikling, boliger, kultur og arrangementer har vært viktige virkemidler i arbeidet.
Næringssjef i Ringsaker, Ove Gjesdal fortalte om utviklingen av Brumunddal.
Foto Monomedia
Utviklingen av møteplasser i sentrum, blant annet rundt torget i Brumunddal, har bidratt til mer liv i byen. Samtidig har etableringen av Mjøsparken og utviklingen av området rundt Mjøstårnet skapt nye attraksjoner ved Mjøsa.
Historien viser hvordan langsiktig satsing på attraktivitet og samarbeid kan bidra til både befolkningsvekst, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.
Hva gjør et sted unikt?
Arkitekturjournalist Stefan Kaliski ga også et utenfrablikk på stedsidentitet i regionen gjennom prosjektet Sentrumskontrollørene, hvor han besøker byer, tettsteder og hytteområder i Gudbrandsdalen for å se på hvordan arkitektur, historie og bruk av sentrum påvirker opplevelsen av stedet.
Et viktig poeng var at mange steder allerede har sterke kvaliteter i eksisterende bygningsmiljøer og historie. Utfordringen er ofte å ta disse kvalitetene i bruk og utvikle dem videre på en helhetlig måte.
Samarbeid for framtidens destinasjoner
Fagsamlingen ble avsluttet med en panelsamtale med representanter fra kommuner, fagmiljøer og utviklingsprosjekter i regionen. Diskusjonen løftet fram betydningen av samarbeid på tvers av sektorer for å lykkes med langsiktig stedsutvikling.
Dagen viste tydelig at Gudbrandsdalen har både kompetanse, engasjement og ressurser til å utvikle attraktive steder – men også at samarbeid og felles retning er avgjørende for å lykkes. For klynga er det særlig tre retninger vi ønsker å utforske videre:
Magnet-lab: fra potensial til verdiskaping: Samlinga pekte tydelig på potensialet i å konvertere trafikk og hyttegjester til verdiskaping i sentrum. Et prosjekt kan være å utvikle en «magnet-oppskrift» (konsept + skilting/trigger + produktpakker + vertskap) som testes i utvalgte sentrum og kan kopieres i regionen.
Helårs stedskvalitet: vinter-/komfortdesign + lokale masterplaner som faktisk styrer: Åste Holtan var klar på at komfortable steder er “ryggraden i attraktiv sentrumsutvikling”, og at dette må forankres i planer og beslutninger. Hun pekte også på en praktisk oppskrift: klima-, sesong- og landskapsanalyser, og deretter en felles visjon/masterplan/retningslinjer som får aktørene i samme retning. Et konkret fellesprosjekt kan være et “Helårskomfort-kit” for sentrum: enkel analysemetodikk + designprinsipper (sol/vind, snødrift, belysning, lune lommer) + krav til nybygg.
BID-inspirerte pilot - samarbeid og finansiering satt i system: Det ble pekt på BID-modellen som et verktøy for forpliktelse, felles visjon, spleiselag offentlig/privat og “profesjonell drift, ikke dugnad”. Et konkret tiltak kan være å etablere en pilot-BID med tydelig avgrensning, finansieringsmodell, prioriterte tiltak og en operativ “sentrumsmotor”.